Sunny Saturday

(Bilde: Meg)

Jeg har vært uaktiv, både her og på deviantart. I går lastet jeg opp 2 bilder (heldigvis, dette/over og et annet) Skolen er stressende, og jeg må finne meg et parr converse snarest mulig, plus uten print tee's.

Så, det var Oscar kveld i Hollywood på Søndag. Jeg skulle ta opp Første del, andre del og siste del. Jeg fikk bare med siste del.
Noen som vil gjette hvor skuffet jeg ble? Jeg som hadde gledet meg til å se at Kim Ledger tok i mot prisen til Heath. Jeg merker at jeg savner Heath, dog at jeg ikke kjente han, eller har møtt han. (Sikkert rart, i know)

Bleh..wait, did i smell hot chocolate?

Kommer ikke til å bli en lang blogg, ikke mye som skjer og bla bla bla.

Hva er dine vinterminner fra denne sesongen?

You took the best of me

flickr

Hat innlegg. (Unnskyld Mamma, unnskyld pappa) Men har dere noen gang opplevd at foreldrene deres krangler så det neste de gjør er å finne frem skillsmesse papirene? Vel, der er foreldrene mine at the moment. I hate it, i hate it, i hate it. Ikke nok at jeg er på selvmords randen, skal de krangle som et helvete hjemme. Ingen barn fortjener hva jeg går igjenom.

Skolen har startet igjen, og jeg merker (til tross for depresjonen, den lave-selvtilliten, og tankene) så føler jeg meg ganske bra, jeg hadde det faktisk morsomt. Kan jo hende det bare var pga solen og det varme været? Anyways, jeg fikk en liten vårfølelse, en liten gladfølelse før alt gikk rett til helvette.

Australia

Flickr

Ok, jeg tror jeg har bestemt meg. Australia, enten Sydney eller Melbourne. Selvfølgelig går jeg jo glipp av ting i Amerika, slik som å møte Joe, Tiernan, Jade og Kellie, men samtidig tror jeg at jeg gjør et bra valg. Grunnen er fordi jeg har valgt å studere på vinteren, og da er det sommer i Australia (! omg, sommer hele året)

Ok, jeg merker at denne posten ble litt rar, men heldigvis skjønte dere poenget? Jeg har også bestemt meg å jobbe mer med gitarspillingen, og tilslutt (Eller hvertfall før sommer slutt) Skal jeg klare å spille Thrice - Broken Lungs. Absolutt favoritt sang for tiden. Jeg mener, meningen bak sangen? Nydelig. (Sangen er dedikert til oferene av 9/11 angrepet)

Are you dead yet?

Children of bodom - Are you dead yet
__

Jeg husker at jeg drev mye med html, css og xhtml før, men nå, når jeg skal lage ny "layout" til bloggen, får jeg liksom ikke til en shit. Jeg hater det.

Har du noen søsken? Jeg mener, når søstra eller såvidt broren din får masse ting til jul, og der sitter du med en iPod. I det neste sekundet er alle gavene utdelt og alle sitter med en haug av gaver, bortsett fra degselv. Slik var hvertfal min jul. Grunnen til at jeg kommer opp på dette temaet, er at søstra mi fikk noen ting fra ikea for noen mdn tilbake, dvs et bord til litt over 1500, og speil til 500. Jeg trenger sårt noen ting som jeg kan oppbevare ting i, et lite speil og et bildet + noen bilde rammer. Får jeg det? Nei, seff får jeg ikke det.

Jeg begynner å tenke på om jeg burde spare de pengene jeg sparer for spania, slik at jeg heller kan sette dem innpå kontoen og spare til New York, eller Australia. hva syntes du jeg burde gjøre? Spare dem til spania, eller til New york/Australia?

3 years behind me, 3 years in front of me

Så, nå til sommeren er jeg ferdig med uskolen, og tenker på å ta et år i utlandet. Dvs Australia eller New york. Jeg har snakket med Jacky som har studert i Australia, og hatt en intern jobb hos Billabong i New York.

NYC has amazing culture, if you love to party you'll never get bored of all the clubs, bars, social hot spots. And the food and shopping is great. Best pizza in the world.

Then again, Australia has many different things to do that you won't be able to do anywhere else, like feed a kangaroo, dive the great barrier reef, swim under a rain forest waterfall, take surf lessons on the Great Ocean Road, the 12 Apostles, etc. If you like adventure and being outdoors more than clubbing, which they also have plenty of, then I say Australia. The beach was a ten minute train ride from my dorm, and so was the city. But if you do choose Australia, I suggest Melbourne or Sydney, not Perth because its too far from all of the other destinations you might want to travel too.


Jeg har alltid hatt lyst å studere i Aus, men har ikke vært sikker. Jeg elsker kulturen der nede, og at skolesystemet deres er likere våres, fungerer det enda bedre.

cabin, fashoin and witer holiday

Så her sitter jeg, på hytta, like ved lillehammer. Siden jeg absolutt elsker hytta, får jeg også likegod 1000 av blader, og i dette øyeblikket; det norske elle. Jeg kom over en side der jeg fikk utrolig mye inspirasjon, så når jeg kommer hjem, og får en bedre pc (Da mener jeg bedre en en liten mini hp) Jeg tenkte også at jeg vil kaste ut en del kler, og kjøpe nye. Dog denne gangen skal jeg kjøpe mer av min stil ( for de som kjenner meg, rocka men ikke alt for rocka og litt bohemsk)

Anyways, for å ikke sitte på pcen hele kvelden, så avslutter jeg innlegget. Adios!

A Modern Myth

I've got this theory that there are 2 types of people in this world. There are lyric people and there are music people. You know the lyric people tend to be analytical...all about the meaning of the song. They're the ones you see with of the CD insert out like 5 minutes after buying it, pouring over the lyrics, interpreting the hell out of everything. Then there's the music people, like Brooke, who could care less about the lyrics as long as it's got a good beat and you can dance to it. I don't know, sometimes it might be easier to be a music girl and not a lyric girl. But since I'm not just let me say this: Sometimes things find you when you need them to find you. I believe that and for me it's usually song lyrics.

Jeg dedikerer dette innlegget til Musikk. Jeg er vel noe mer av den typen Lyric person (Les over) Jeg hater musikk som ikke har bra lyric. Som jeg sier; No Lyric, No beat.

Hva ville du beskrevet deg som? En som hører på musikk for the beat, eller for meningen av sangen?

We are not enemies, but friends

So I guess this is where I tell you what I learned - my conclusion, right? Well, my conclusion is: Hate is baggage. Life's too short to be pissed off all the time. It's just not worth it. Derek says it's always good to end a paper with a quote. He says someone else has already said it best. So if you can't top it, steal from them and go out strong. So I picked a guy I thought you'd like. 'We are not enemies, but friends. We must not be enemies. Though passion may have strained, it must not break our bonds of affection. The mystic chords of memory will swell when again touched, as surely they will be, by the better angels of our nature.' - Danny Vinyard


Liten blogg, men tok med et favoritt sitat fra en av mine ynglingsfilmer; American History X.
Dere som har sett denne, er jeg sikker på husker akkurat denne quoten.

Sleep with the angels?

Så, jeg har alltid lurt på hva som kommer etter døden? Jeg mener, føler du noe? Kommer du til himmelen, eller blir du gjenfødt?
som Katolikk vil jeg gjærne tro på at du blir gjenfødt, men på en måte er det jo en god ting å ende livet sitt med å komme til gud.
Jeg sitter her å jobber med religionskritikk, noe som jeg ikke er veldig god på. Så inspill blir godtatt.

Jeg har nettopp sett på Ps. I love you og det er vel kanskje derfor jeg har denne tanken nå? Men, jeg er vel sikkert ikke den eneste der ute som har mistet noen de er fryktelig glad i? Jeg mener, jeg har mistet 6 stykker på kort tid, og Ps, I love you bringte mange minner tilbake, gode though.

Det er en historie jeg vil gjærne dele, slik at andre ikke skal gjøre den samme feilen. Når farfar skulle inn på sykehus i august i 2003 trodde jeg han bare skulle inn til en urisikofult operasjon, men nei. Derfor gadd jeg ikke å besøke han en siste gang, å fortelle hvor mye jeg elsket han, og hvor mye han betyde for meg. Den 18. September 2003 ringte de fra sykehuset, mamma tok telefonen og ba meg komme ned. Farfar hadde død under operasjonen og jeg var knust. Jeg husker enda at jeg så ut av glassvinduet/takvinduet jeg har her oppe på loftet. Jeg husker eksakt hvordan skyene var. Alt var så fredlig, nydelig men så trist. Jeg hadde mistet personen jeg elsket mest, personen jeg forgudet og personen jeg så opp til. Nå 6 år senere sliter jeg enda med dødsfallet hans, enda det er 5 andre nære som har dødd.

The happiness is gone, i watch my family fall apart. I see myself pray to god for a hope that he one day will end my life. Dear lord, for every tear, i'm losing hope.

Sing for the moment

And i so did. Inspiration 

42

Those who are dead, are not dead. They're just living in my head. 

Tenkte jeg kunne starte innlegget ved å ta et stitat av Coldplay. Sangen som sitatet er tatt ut i fra betyr riktig mye for meg.

Ballet var kjempefun, koste meg noe inni satan. Det vil bli lite av innlegg fra meg, har muntlig prøve eksamen denne uken, og har myeeeeee og gjøre =(.