Hollywood undead story

Nothing new. Still being bored. However, i've been addicted to this:
The Undead Story

QWERTY

Wait, what? I got an invitation for Lookbook two days ago. Can anyone even imagine how happy i became? I mean, i've been waiting for this my entire life (Not literally, but almost)

I'm having a architecture project at school, and i think i've taken over 200 pictures, only for that. (Which means i've been taken almost 5000 pictures since i've got it, not even the school camera got that many pictures!) Anyways, i need some advice for what i can do better, and not do, do or change. You name it.
Pictures here

Wait, did i head the word inspiration?

Siden jeg ikke har så veldig mye å si for tiden, så poster jeg noen outfits fra Lookbook.nu som jeg veldig gjerne skulle ha hatt, men dessverre ikke har.

Hollywood

The world of Hollywood is not what people expect it is to be when you see it on television, it's not all good and glamourous and celebrity walking around everywhere. It's people who has problems, just like ourselves. The Hollywood world is not what people expect it is to be like, in another corner of the world people may shoot up heroin in their arms. People come here to be glamourous, rich and whatever, but that doesn't happen.

Har egentlig ikke så mye å si, har oppdadert layouten. Føler for at denne er mer meg. Bandet er Hollywood undead, og jeg anbefaler sterkt Undead

Anyways, jeg kom med i årboken ! Nå er det president neste.

This is the first day of my last day

In lack of confidence and inspiration, i've got a vision, and it was Nine inch nails. Jeg merker at jeg har blitt mer åpen til ting, dog det har enda ikke forandret stilen min. Jeg er forsatt den samme gode Caro som hører på alt fra Soft rock til det hardeste av metal. Jeg har begynt å gå i basic klær (Bildet kommer når jeg og mine lazy ass velger å impotere noen bilder fra mitt kamera som falt i bakken i dag) så, jeg spør dere, nå som det begynner å bli varmere ute, trenger jeg mindre klær, men tøffere attitude. Har noen, noen ideèr om hva jeg kan bruke til basice klær? Snakker nå om ensfargede bomulls gensere. Har tenkt på å bruke et kors i tre som jeg kjøpte i sommer, men den kan fort bevise min religiøse tro som blir litt Nord-irland typen. (Katolik vs. protestant) Så, hiv dere på tastaturet, og gi meg noen forslag. *smilllyyy*

Til noe annet, jeg prøver å hardt jeg kan å fikse en fin blogg for meg, og dere, selvfølgelig..(Nå hvem som leser bloggen min?) Men jeg lurer på om ensfargede bakrunder er finere enn stripete, og farger. Selvfølgelig skal jo headerne forbedres, men der kommer jeg med et annet spørsmål: Hvordan får jeg headern til å gå litt ned fra selve adressefeltet linjen? Vansklig forklart, men jeg er sikker på at dere er smarte nok til å forstå hva jeg mente.

OG! Jeg følte meg mektig i dag, da jeg sa at gruppen jeg konkurerte mot (Nei, ikke akkurat, vi var 7 på 2 grupper) og hadde om Ungdomsopprøret. Jeg kalte nemlig den andre gruppen for dummies når de ikke klarte å finne tyggisen min. som lå i jakke lomma. på høyre side.

Criminal Minds

Jeg har nå tilbringet 1450309736 timer på pcen, bare for å se min elskede Matthew Gray Gubler spille Dr. Reid i Criminal Minds.
Nei, egentlig ikke, jeg vet ikke hva som skjedde, men plutselig kom det et klikk i huet på meg, og der satt jeg. Leste, lærte og memoriserte alle sitatene som Rossi, Hotch, Reid, JJ og alle de andre sa, har sagt og skulle si. Jeg skal være fult ærlig å si at jeg har brukt noen av sitatene i teksten min, som jeg holder på med.

Jeg driver å skriver på en novelle eller selv-biografi. Når jeg føler for det, vil jeg poste noen avsnitt her på bloggen, slik at dere lesere kan gi meg comeback på hva jeg trenger å jobbe med, hva jeg burde jobbe med, og hva som er fint. Alt som er skrevet i den teksten er 100% sant. Anyways, jeg er tilbake på pc'en for å sitte på skjermen de neste 123473 timene for Criminal minds. Woo.

Doubt, Lies and Faith

(Bilde: Meg)

Lenge siden jeg har blogget nå, har drevet på å skrevet en "novelle" eller "selv biografi" om du vil kalle det, det. Har tenkt å poste et lite utdrag fra starten, og vil gjerne høre hva folket syntes om det jeg har skrevet så langt.

You all wish of something, something that you often can’t find, or get. Something that’s out of your reach and something you will never be able to have, or even dream about. That’s what I do. I wish and I dream for something I may not never be able to experience. I need you to feel what I feel, what I see and what I won’t do. I’ve lost so many people who were close to me, and people were telling me how to act. I have lost the faith I once had, and now I’m living in doubt of everything, even love. I have learned to live with this hate and doubt of truth.

You can always hear someone say “A picture says more than 1000 words” but what if the picture doesn’t? What if the picture is representing something that’s out of your reach, something that representing less than 2 words, hate or love, you or me or this or that and so on. As a photographer I have seen a lot, I need to see a lot, and I need to feel a lot. My childhood if filled with bad memories of depression, hate and doubt. Something that has reached a certain point of fiction in my life, I often make things up, just too hopefully see things that aren’t real, but soon will be.