som Katolikk vil jeg gjærne tro på at du blir gjenfødt, men på en måte er det jo en god ting å ende livet sitt med å komme til gud.
Jeg sitter her å jobber med religionskritikk, noe som jeg ikke er veldig god på. Så inspill blir godtatt.
Jeg har nettopp sett på Ps. I love you og det er vel kanskje derfor jeg har denne tanken nå? Men, jeg er vel sikkert ikke den eneste der ute som har mistet noen de er fryktelig glad i? Jeg mener, jeg har mistet 6 stykker på kort tid, og Ps, I love you bringte mange minner tilbake, gode though.
Det er en historie jeg vil gjærne dele, slik at andre ikke skal gjøre den samme feilen. Når farfar skulle inn på sykehus i august i 2003 trodde jeg han bare skulle inn til en urisikofult operasjon, men nei. Derfor gadd jeg ikke å besøke han en siste gang, å fortelle hvor mye jeg elsket han, og hvor mye han betyde for meg. Den 18. September 2003 ringte de fra sykehuset, mamma tok telefonen og ba meg komme ned. Farfar hadde død under operasjonen og jeg var knust. Jeg husker enda at jeg så ut av glassvinduet/takvinduet jeg har her oppe på loftet. Jeg husker eksakt hvordan skyene var. Alt var så fredlig, nydelig men så trist. Jeg hadde mistet personen jeg elsket mest, personen jeg forgudet og personen jeg så opp til. Nå 6 år senere sliter jeg enda med dødsfallet hans, enda det er 5 andre nære som har dødd.
The happiness is gone, i watch my family fall apart. I see myself pray to god for a hope that he one day will end my life. Dear lord, for every tear, i'm losing hope.
7 kommentarer:
For en trist historie. Nå er jeg "heldig" som har kun mistet 3 som stod meg veldig nær og det utover en periode på nesten 10år. Nå tilhører ikke jeg en viss religion men jeg er ingen ateist. Jeg tror på Gud, og jeg håper inderlig at når jeg dør, så dør jeg og jeg kommer opp til himmelen. Men vi får se, den tid den sorg!
Huff, så trist:(
Jeg er redd hver dag for å miste de jeg er glade i, men det er ikke bra å gå rundt å tenke slik heller..
Jeg håper alle blir engler.
Haha, jeg kan ikke akkurat si at det går bedre eller fremover. Jeg tror jeg har trukket frem den konklusjonen at han ikke liker meg. Men jeg elsker han, han bare vet det ikke enda. haha
det var trist å lese. PS. I Love You, brakte frem mange minner i meg også. Så bra skrevet!
Utrolig trist! som de sier: man vet ikke hva man har før man mister det, og ofte er det veldig sant. Jeg har ikke sett PS, I love you, men kanskje jeg skal?
Håper du slipper å miste flere da hvertfall!
Trist :/
Kjenner meg igjen. Mistet bestefaren min sto meg nært, i år 2000, da jeg var 8 år. Husker så godt dagen, følelsen, og kan fortsatt begynne å gråte ved tanken :/
Legg inn en kommentar